Håndtering av bekymringsmelding
Motta bekymringsmelding
Konkrete forhold ved meldingenOppgave #7 (100)
Saksbehandler forholder seg til de konkrete forholdene ved meldingen. Dette handler for eksempel om hvem som har meldt bekymring og om melder er å regne som offentlig eller privat melder.
Umiddelbar inngripenOppgave #9 (100)
Barnevernstjenesten må tidlig vurdere og ta stilling til om det er nødvendig med akutt inngripen, hvis dette ikke allerede er avklart.
Meldingen og Kunnskapsmodellen "Barnets behov i sentrum"Oppgave #14 (100)
Ved hjelp av Kunnskapsmodellen Barnets behov i sentrum kan saksbehandler forstå og sortere meldingens innhold i lys av hvilke behov hos barnet meldingen kan handle om.
Meldingen og SSBs kodeverkOppgave #34 (100)
Barnevernstjenestene rapporterer på sin forståelse av innholdet i bekymringsmeldingen i henhold til Statistisk Sentralbyrås kodeverk.
Vurdere innholdet i meldingen
Vurdere bekymringenOppgave #38 (100)
Barnevernstjenesten må vurdere hva meldingens innhold handler om og på hvilken måte innholdet eventuelt leder til bekymring. Reflekterende spørsmål og Kunnskapsmodellen "Barnets behov i sentrum" kan være til god støtte.
Tilstrekkelig belyst bekymringOppgave #42 (100)
Saksbehandler tar stilling til om bekymringen er tilstrekkelig belyst, eller om melder må eller bør kontaktes for å avklare det som eventuelt fremstår som uklart eller usikkert.
Konkludere bekymringsmeldingen
Vilkårene for undersøkelseOppgave #48 (100)
For å kunne ta en beslutning om hvorvidt meldingen skal henlegges eller undersøkes videre forholder saksbehandler seg aktivt til barnevernlovens vilkår for å åpne undersøkelse.
Konkludere bekymringsmeldingenOppgave #52 (100)
Saksbehandler konkluderer bekymringsmeldingen ved hjelp av en samlet oversikt over de vurderingene som er gjort av meldingens innhold, og i tråd med barnevernlovens vilkår for undersøkelse.
Undersøkelse
Starten
Samarbeid og dialog med foreldre og barnOppgave #92 (100)
Barnevernstjenesten har plikt til, så langt som mulig, å samarbeide med barnet og foreldrene. En viktig del av det å legge til rette for mulig samarbeid og dialog handler om å involvere barnet og foreldrene i planleggingen av undersøkelsen.
Å starte undersøkelsenOppgave #95 (100)
Ved starten av undersøkelsen er det nødvendig å rette oppmerksomheten mot det konkrete barnet som denne undersøkelsen handler om. Det er også nødvendig å gjøre seg noen tanker om hva som er en god og riktig start for akkurat denne undersøkelsen, og gjøre bevisste valg på hva man må eller bør begynne med.
Stopp-punktOppgave #99 (100)
Saksbehandler stopper opp og tar stilling til informasjonen og kunnskapen man har om barnet, eventuelle hypoteser man har, eventuelle andre hypoteser som kan finnes og vurderingene. Saksbehandler tar med i betraktning hva barn og foreldre kan ha sagt om situasjonen. Saksbehandler tar også stilling til hva man trenger å vite mer om, og hva som er neste skritt.
Ulike måter å starte undersøkelsen påOppgave #260 (100)
Det er ikke alltid mulig eller tilrådelig å involvere barnet og foreldrene tidlig i undersøkelsen. Saksbehandler må i disse tilfellene vurdere hvordan man på annen måte skal komme godt i gang med planlegging og gjennomføring.
De konkrete undersøkelsesaktivitetene
Stopp-punktOppgave #99 (100)
Saksbehandler stopper opp og tar stilling til informasjonen og kunnskapen man har om barnet, eventuelle hypoteser man har, eventuelle andre hypoteser som kan finnes og vurderingene. Saksbehandler tar med i betraktning hva barn og foreldre kan ha sagt om situasjonen. Saksbehandler tar også stilling til hva man trenger å vite mer om, og hva som er neste skritt.
Generell forberedelseOppgave #103 (100)
I forberedelse og valg av konkrete undersøkelsesaktiviteter er det flere momenter som kan være nødvendig å ta stilling til, og ulike former for kvalitetsstøtte som kan være nyttig for flere aktiviteter.
HjemmebesøkOppgave #104 (100)
Saksbehandler kan forberede seg til og gjennomføre hjemmebesøket ved hjelp av ulike former for kvalitetsstøtte.
Innhenting av informasjon fra andre instanserOppgave #105 (100)
Saksbehandler kan ved hjelp av ulike former for kvalitetsstøtte forberede og gjennomføre en formålstjenlig innhenting av informasjon fra andre instanser.
Nettverks- og familiebaserte undersøkelsesaktiviteterOppgave #107 (100)
Barnevernstjenestens bruk av strukturer eller modeller som tar utgangspunkt i barnets familie, slekt eller øvrig nettverk styrker barnets og foreldrenes innflytelse til å gi informasjon, mobilisere ressurser og skape åpenhet om ansvar og ansvarsfordeling.
Samtaler (kommer)Oppgave #108 (100)
NB! Her lenker vi til kvalitetsstøtte til de første samtalene....
Observasjon (kommer)Oppgave #109 (100)
Saksbehandler kan ved hjelp av ulike former for kvalitetsstøtte forberede observasjon av barnet og familien.
Bruk av sakkyndig eller annen ekstern bistand som del av undersøkelsen Oppgave #181 (100)
I noen undersøkelser er det nødvendig med ekstern bistand, i form av sakkyndig eller annen instans med særskilt kompetanse, for å få en god nok utredning av barnets behov og barnets omsorgssituasjon.
Etter undersøkelsesaktivitetenOppgave #182 (100)
Etter at man har gjennomført en eller flere konkrete undersøkelsesaktiviteter er det flere forhold saksbehandler bør eller må tenke over og eventuelt ta stilling til. Eksempler på dette er ivaretakelse av informasjon til barnet og foreldrene og ivaretakelse av god dokumentasjon.
Avslutningen
Stopp-punktOppgave #99 (100)
Saksbehandler stopper opp og tar stilling til informasjonen og kunnskapen man har om barnet, eventuelle hypoteser man har, eventuelle andre hypoteser som kan finnes og vurderingene. Saksbehandler tar med i betraktning hva barn og foreldre kan ha sagt om situasjonen. Saksbehandler tar også stilling til hva man trenger å vite mer om, og hva som er neste skritt.
AnalysereOppgave #111 (100)
En analyse av meldinger og undersøkelser i barnevernet er en prosess der du setter sammen den kunnskapen og informasjonen du har om barnet og barnets situasjon med det begrepsapparatet og de teoretiske perspektivene du støtter deg til. Analysen munner ut i tolkninger (gjerne flere) som kan stilles sammen, og representere ulike forståelser eller svar. Analysen skal gi svar på undersøkelsens problemstillinger og hypoteser.
VurdereOppgave #112 (100)
En vurdering handler om å veie for og imot de mulige tolkninger som framkom i analysen. Det dreier seg om å drøfte om og i hvilken grad barnet eller den unge trenger beskyttelse eller støtte, og om det kreves innsats fra barneverntjenesten.
Beslutte Oppgave #113 (100)
En beslutning i barnevernstjenesten må vise til hvilken informasjon (hvilket faktum) beslutningen bygger på, og også vise til vurderinger av barnets behov, hensynet til barnets beste og barnets stemme. Beslutningen må ha hjemmel i lov, må knytte seg til relevante rettslige vilkår og må rette seg etter det som samlet sett vurderes som barnets beste. Det er analysen og vurderingene som legger grunnlaget for beslutningen, sett i sammenheng med gjeldende rett. En undersøkelse kan få tre utfall; henleggelse, vedtak om hjelpetiltak eller forslag om tiltak til fylkesnemnda. Hensikten med undersøkelsen er å kartlegge barnets omsorgssituasjon med utgangspunkt i bekymringsmeldingen, samt avklare om det er grunnlag for å iverksette tiltak i henhold til barnevernloven. En viktig del av avslutningsperioden av undersøkelsesarbeidet er dermed å vurdere tiltak, og eventuelt fatte vedtak om tiltak.
AkuttProsess #120 (100)
Kommer innhold
Fase:
Håndtering av bekymringsmelding
Lov om barneverntjenester § 4-2JuridiskKilde - #2
Forsvarlig håndtering av bekymringsmeldingVeiledningstekst - #3
Saksbehandlingsrundskrivet 4.2JuridiskKilde - #4
Prosess:
Motta bekymringsmelding
Oppgave:
Meldingen og SSBs kodeverk
<Implementeringstekst til utviklere>

SSB kodeliste Saksinnhold er tilgjengelig som en del av KOSTRA-rapporteringen. Kategoriene her er under endring, og vi velger derfor ikke å vise til de konkrete kodene og kategoriene her. DigiBarnevern og Bufdirs delprosjekt "Rapporteringsbank" arbeider eksplisitt med kommunenes rapportering.