Alle tiltak og tjenester skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. Kravet til forsvarlighet er en rettslig standard som gjelder for hele barnevernets virksomhet, inkludert saksbehandlingen i barnevernstjenesten. Dette gjelder også for håndteringen av bekymringsmeldinger. Les mer om kravet til forsvarlighet blant annet i saksbehandlingsrundskrivet avsnitt 1.1.1.6.

I saksbehandlingsrundskrivets avsnitt 4 behandles temaet «Meldinger til barnevernstjenesten». Der står det blant annet at det er vanlig å omtale opplysninger som gis til barneverntjenesten som bekymringsmeldinger. Alle opplysninger barneverntjenesten mottar kan ha betydning, uavhengig av om de omtales som en bekymringsmelding eller ikke. Det har heller ingen betydning hvordan barneverntjenesten blir kjent med opplysningene, eller om de er skriftlige eller muntlige.

Opplysning eller melding om bekymring skal behandles snarest og senest innen fristen på én uke, slik at ingen meldinger eller informasjon blir liggende ubehandlet. Statens helsetilsyn legger til grunn at barnevernstjenesten har plikt til å vurdere meldinger fortløpende, og forsvarlighetskravet tilsier at barnevernstjenesten har ansvar for å fange opp meldinger som krever umiddelbar oppfølging. I løpet av tidsfristen skal meldingen være gjennomgått, vurdert og konkludert enten med midlertidig vedtak i akuttsituasjon, videre undersøkelse eller henleggelse. Muntlige meldinger mottatt på telefon eller i møte skal også registreres og dokumenteres.

En forsvarlig håndtering av bekymringsmeldinger innebærer at relevant innhold i bekymringsmeldingen vurderes, og at konklusjonen viser tilbake på innholdet og de vurderingene av innholdet som er gjort. Barnevernsfaglig kvalitetssystem anbefaler at vi allerede i denne fasen vurderer fakta i lys av barnets behov, jf. barnevernloven 4-1 om hensynet til barnets beste. I tillegg skal vi registrere hvilke bekymrings- eller risikofaktorer vi vurderer at innholdet i meldingen peker på (jf. kodene til Statistisk sentralbyrå). Vurderingene skal dokumenteres, og Barnevernsfaglig kvalitetssystem anbefaler at dokumentasjonen kommer fram ved hjelp av reflekterende spørsmål, som peker tilbake på innholdet i meldingen og de behovene som ikke er dekket.