Barnets behov i sentrum
Helse
Helse handler både om fysisk og psykisk helse.
Alle mennesker har fysisk og psykisk helse. Fysisk helse dreier seg om blant annet vekst og utvikling, motorikk og fysisk aktivitet, sykdom, eventuelle funksjonsnedsettelser, søvn og ernæring. Psykisk helse omfatter blant annet utvikling og regulering av følelser, tanker og atferd. Utvikling av sosiale evner, samt evne til selvstendighet, tilknytning og håndtering av stress er også omfattet av psykisk helse.
God fysisk og psykisk helse er forbundet med god livskvalitet. Tilsvarende er fravær av god helse forbundet med negative virkninger som økt risiko for sosial isolasjon, frafall i skolen og utenforskap i arbeidslivet.
Helse er et omfattende område som i de fleste tilfeller krever samarbeid med andre instanser som for eksempel fastlege, tannhelsetjeneste og eventuelt spesialisthelsetjeneste.
Barns rett til egnet helsehjelp er nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 24.
Barnehage og skole
Barnehage og skole er to viktige arenaer for barns læring.
En vesentlig del av barns utvikling og utviklingsbehov handler om læring. Læring i denne sammenheng handler om alt fra de minste barnas læring av basale funksjoner, som å gå og snakke, til lek og læring i barnehagen og mer formalisert læring i skolen. Deltakelse, trivsel og læring i barnehage og skole er viktig for barns utvikling og kan ha en beskyttende virkning og en positiv påvirkning på barns sosiale kompetanse og kognitive evner.
Skolen er essensiell som arena for læring, og den har også en viktig sosial funksjon. Barnet møter og samhandler med jevnaldrende, både i oppgaveløsning og i lek. Skolen gir mulighet til å øve seg på å ta hensyn til og vise omsorg for andre. De som fullfører skolegangen og har gode skoleprestasjoner har gode forutsetninger for deltagelse i arbeidslivet og for god psykisk helse. De som faller utenfor i skolen, risikerer i større grad utenforskap og psykisk uhelse.
Ifølge barnekonvensjonen artikkel 28 og 29 har barn rett til utdanning. Utdanningen skal fremme barnets personlighet, og gjøre det mulig for barnet å utvikle teoretiske og praktiske ferdigheter.
Følelser og uttrykk
Følelser og uttrykk handler blant annet om de emosjonelle behov et barn har, om barnets emosjonelle tilstand, om barnets atferd, handlinger og uttrykk, og om sammenhengen mellom disse forholdene. “Atferd” omfatter her alle kroppslige uttrykk, som mimikk og konkrete handlinger.
Den følelsesmessige utviklingen hos barnet er nært knyttet til blant annet barnets tilgang på trygg tilknytning og barnets utvikling av empati. Tilknytning er et viktig grunnlag for trygghet og livsglede og er sentralt i barnets følelsesmessige utvikling. Fravær av tilknytning er forbundet med blant annet vansker med selvregulering og sosiale relasjoner. Empati fremmer prososiale handlinger og selvhevdelse hos barnet. Barn som har mangelfull utvikling av empati forbindes med forhøyet risiko for å utvikle psykiske lidelser og vansker med å opprettholde gode relasjoner senere i livet.
FNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker omsorgspersoners ansvar for barnets oppdragelse og utvikling, og at dette må skje i samsvar med hva som er barnets beste.
Venner og fritid
Venner og fritid handler om barnets relasjoner til jevnaldrende, barnets tilgang på fritidsaktiviteter og barnets interesser.
Sosiale relasjoner er betydningsfullt for mennesker. Fra starten av i barnets liv betyr de nærmeste omsorgspersonene mest. Etter hvert som barnet blir eldre, vil sosiale relasjoner til venner få større betydning. Relasjoner til andre voksne enn barnets nærmeste omsorgspersoner får også større betydning etter hvert som barnet vokser til.
Evnen til å etablere langvarige vennskap og deltagelse i fritidsaktiviteter er viktig for utviklingen av prososiale relasjoner. Fravær av sosiale relasjoner og lav eller ingen deltagelse i fritidsaktiviteter vil kunne medføre risiko for utenforskap og isolasjon, noe som har negativ påvirkning på barnets psykiske helse.
Barnekonvensjonens artikkel 31 sier at alle barn har rett til lek og fritid. Barnet har rett til å delta i fritidsaktiviteter som passer for barnets alder og til fritt å delta i kulturliv og kunstnerisk virksomhet.
Grunnleggende omsorg
Grunnleggende omsorg handler om barnets behov for å bli praktisk og følelsesmessig ivaretatt.
Å gi barnet grunnleggende omsorg handler om å møte, ivareta og utfordre barnet i henhold til barnets aldersnivå. Dette innebærer blant annet at barnet får mat, søvn, stell og har tilgang til fysisk aktivitet og helsetjenester ved behov.
Barn som får dekket sine behov for grunnleggende omsorg, gis gode vilkår for utvikling av god helse og generell utvikling.
Barn som ikke får dekket sine grunnleggende omsorgsbehov, får svekket sine muligheter for god generell utvikling og står i fare for å utvikle psykososiale og helsemessige vansker. Omsorgssvikt påvirker utviklingen av sentralnervesystemet og hjernen. Dette gir konsekvenser i form av svakere kognitiv utvikling og negativ innvirkning på sosial og emosjonell kompetanse.
FNs artikkel 27 slår fast at barn har rett til levestandard som på alle områder er tilstrekkelig. Dette betyr at barnet via sine omsorgspersoner må få sikret livsvilkår som muliggjør utvikling. Grunnleggende omsorg omfattes også av artikkel 31, som slår fast at barn har rett til blant annet lek, fritid og hvile.
Følelsesmessig tilgjengelighet
Følelsesmessig tilgjengelighet handler om barnets behov for foreldre som gir emosjonell støtte, hjelp til regulering av følelser og utviklingen av stabile og varige relasjoner.
Barn har behov for emosjonell støtte og beskyttelse. Barn som erfarer at dette behovet dekkes, vil kunne oppleve at foreldrene er en “trygg base”. Hos den trygge basen kan barnet få trøst, støtte og hjelp til å regulere følelser.
Foreldre som har vansker med å regulere egne følelser, vil kunne ha utfordringer med å regulere barnets følelser. Dette vil kunne øke risikoen for at barnet ikke gis god emosjonell støtte.
Barn som opplever at relasjonene til foreldre er varige og stabile, gis forutsigbarhet og kontinuitet i sin utvikling. Et fravær av stabile og varige relasjoner kan gi barn færre muligheter til å bygge gode relasjoner, noe som vil ha negativ innvirkning på barnets utvikling.
FNs barnekonvensjon artikkel 18 understreker foreldrenes ansvar for omsorg og utvikling basert på prinsippet om barnets beste.
Stimulering og veiledning
Stimulering og veiledning handler blant annet om den bekreftelsen og responsen barnet får fra omsorgspersonene sine. Behovet for stimulans og veiledning vil endre seg i takt med barnets alder.
Å ivareta barnets behov for stimulering og veiledning har en beskyttende virkning på barnet. Viktige aspekter ved dette er samspillet mellom barn og foreldre, stimulering av lek og sosialt samvær med andre barn. Viktig er også bekreftelse og respons ut fra barnets forutsetninger, engasjement i barnets liv, markering av grenser og respekt for barnets integritet.
Barnekonvensjonens artikkel 5 gir barnet rett til å få veiledning og støtte fra sine foreldre eller andre omsorgspersoner. Støtten og veiledningen skal tilpasses barnets gradvise utvikling.
Beskyttelse
Beskyttelse handler om barns rett til trygghet og rett til vern mot å bli utsatt for alle former for vold, overgrep og omsorgssvikt. Å gi barn beskyttelse er en sentral del av foreldres omsorgsutøvelse.
Barn som opplever å bli beskyttet og som er trygge, gis bedre forutsetninger til livsmestring og god utvikling gjennom oppvekst og senere livsløp. Barn som ikke beskyttes, står i fare for å utvikle psykisk og somatisk uhelse og oppleve nedsatt generell livskvalitet. Mangelfull beskyttelse kan derfor gi alvorlige konsekvenser for barnets livssituasjon både nå og senere.
FNs barnekonvensjon viser til barns rett til beskyttelse i artikkel 19.
Familieforhold
Familieforhold handler om familiestrukturene rundt barnet. Dette gjelder både den nåværende familiesituasjonen, bakgrunnen og historikken.
Barnets nåværende familiesituasjon handler om hvordan familien er satt sammen og forholdet familiemedlemmene imellom. God fysisk og psykisk helse i nær familie har positiv innflytelse på barnets utvikling. Fysisk og psykisk sykdom, funksjonsnedsetting, rusmisbruk og kriminalitet i familien vil kunne øke risikoen for at barn utsettes for omsorgssvikt.
Til barnets familieforhold knyttes omsorgspersonenes nære relasjoner og tidligere livserfaringer. Dette kan også ha betydning for barnets livssituasjon og tilknytning til omsorgspersonene.
Barnekonvensjonen artikkel 18 understreker at begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er til barnets beste.
Bolig, økonomi og arbeid
Bolig, økonomi og arbeid handler om de sosioøkonomiske rammene som omgir barnet.
Foreldrenes tilknytning til arbeidsmarkedet og familiens økonomi har innvirkning på barnets helse og omsorgssituasjon. Barn som vokser opp med foreldre uten tilknytning til arbeidsmarkedet og med utrygg økonomi, er mer utsatt for plager knyttet til fysisk og psykisk helse, og de har høyere risiko for å bli utsatt for omsorgssvikt, sammenlignet med barnebefolkningen for øvrig.
Barns rett til tilstrekkelig levestandard er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 27.
Nettverk og sosial integrering
Nettverk og sosial integrering handler om de personer barnet og familien har kontakt med. Dette gjelder både private relasjoner og profesjonelle relasjoner.
Støtte fra familie og nettverk virker positivt på barnets helse, og vil blant annet kunne bidra til å kompensere for eventuelle mangler i barnets omsorgssituasjon. Fravær av støtte fra familie og nettverk reduserer barnets muligheter til vennskap og aktivitet, og har negativ innflytelse på utviklingen av sosial kompetanse. For barn som lever i utsatte familier vil et prososialt nettverk være av avgjørende betydning for den generelle utviklingen.
Hjelp fra det profesjonelle nettverket i form av offentlige tjenester vil kunne redusere risikoen for omsorgssvikt og utvikling av uhelse.
Barns rett til å bli ivaretatt av foreldre, slektninger og lokalsamfunn for øvrig, er nedfelt i FNs barnekonvensjon artikkel 5.