Alle barn, foreldre og familier er ulike, og det samme gjelder barnevernssakene. I mange saker er det riktig med en relasjonell og involverende start på undersøkelsen, der barnet og foreldrene deltar i planlegging av undersøkelsen og er i dialog med barnevernstjenesten underveis. I andre saker er det ikke mulig å få til et samarbeid tidlig i undersøkelsen, og barnevernstjenesten må søke muligheter for samarbeid og dialog på nye måter etter hvert. Det som er felles for alle undersøkelser er at det er det konkrete barnet som saken handler om som skal være i sentrum for oppmerksomheten.

I en del saker er det nødvendig å forholde seg aktivt til andre instanser tidlig i undersøkelsen, fordi man helt i starten vurderer at saken kan handle om også andre områder i tillegg til barnevern. Noen av disse samarbeidsrelasjonene ivaretas blant annet ved tilgang til retningslinjer helt innledningsvis i undersøkelsen.