Innholdet i Barnevernsfaglig kvalitetssystem i fasen for undersøkelse må brukes fleksibelt. Saksbehandler må ha relativt lett tilgjengelig alle "pakkene" med kvalitetsstøtte. Dette handler følgende:

Innholdet av kvalitetsstøtte i de 4 prosessene (Starten, De konkrete undersøkelsesaktivitetene, Avslutningen og Akutt) kan være nødvendig å ta i bruk når som helst i løpet av fasen for Undersøkelse. Eksempelvis kan det plutselig oppstå et behov for å dra på hjemmebesøk helt tidlig i undersøkelsen, kort tid etter at man har iverksatt den. Da kan saksbehandler ha behov for den kvalitetsstøtten som er knyttet til forberedelse av hjemmebesøk. Et annet eksempel er at saksbehandler kan få behov for noen betraktninger rundt vedtak om hjelpetiltak, selv om man nettopp har åpnet undersøkelsen. Videre kan saksbehandler ha behov for kvalitetsstøtte til forberedelse av en første samtale med en forelder, selv om man har nådd avslutningsperioden av undersøkelsen. Disse betraktningene ligger til grunn for illustrasjonen av en barnevernssak som et hus og som en plantegning. Man må kunne bevege seg relativt fritt i valget mellom ulik kvalitetsstøtte.

Samtidig er det noen handlinger som har en fast plass i undersøkelsens forløp, som det å starte undersøkelsen. Kvalitetsstøtten til det å starte undersøkelsen har dermed også en fast kontekst. Eksempelvis er det ved starten av undersøkelsen naturlig at saksbehandler gjør seg noen tanker om "hva som er en relevant start på undersøkelsen for dette barnet og denne saken". Det er dessuten - logisk nok - enkelte aktiviteter som kun hører til ved avslutningen, som f.eks. det å konkludere undersøkelsen som sådan. Det er derfor naturlig at man også ser på undersøkelsen som en linje bortover. Vi anbefaler at det er lett for saksbehandler å navigere seg frem til relevant kvalitetsstøtte.

Kvalitetsstøtte for akutt håndtering, eller håndtering av umiddelbare, akutte situasjoner, må være relativt lett tilgjengelig for saksbehandler gjennom hele barnevernssaken. En del barnevernssaker er av en slik karakter at det når som helst kan oppstå en akutt situasjon.

Et annet poeng er at det ikke må legges opp til at saksbehandler må klikke seg gjennom en rekke oppgaver eller sjekkpunkt før vedkommende kommer seg videre. Samtidig er det noen reflekterende spørsmål vi anbefaler gjøres tilgjengelig for saksbehandler på en slik måte at viktige vurderinger og veivalg underveis fanges opp og dokumenteres.

De viktige vurderingene og veivalgene underveis fanges opp ved å benytte seg av reflekterende spørsmål. Noen reflekterende spørsmål er knyttet til konkrete oppgaver eller aktiviteter, som f.eks. forberedelse av konkrete undersøkelsesaktiviteter. Det har ikke noe for seg at disse må besvares, fordi det ikke er gitt at saksbehandler skal benytte akkurat den konkrete undersøkelsesaktiviteten eller -metoden. På den annen side er det viktig at saksbehandler gjør seg betraktninger om hva man vil oppnå med en type undersøkelsesaktivitet, og at disse betraktningene nedtegnes.

De reflekterende spørsmålene som er rammet inn i konseptet "Stopp-punkt" skiller seg noe fra øvrige reflekterende spørsmål. Stopp-punktene er tekster med faste spørsmål. Disse er det særlig viktig at saksbehandler inviteres tydelig til å reflektere over og svare på. Disse spørsmålene er gjentakende, og har som formål å forebygge at barnevernssaker "går sin gang" uten at det i etterkant er spor av hvorfor barnevernstjenesten gjorde det den gjorde i prosessen. Samtidig må ikke stopp-punktene komme i veien for det praktiske arbeidet. Hvis det er noe som må løses raskt, som f.eks. beskyttelse av et barn i fare, så må saksbehandler kunne gå tilbake til stopp-punktet og dokumentere hypoteser og vurderinger i etterkant av en beslutning og handling.

Vi anbefaler at saksbehandler eksponeres for stopp-punkt 2-3 ganger i løpet av en undersøkelse. Det bør ikke legges opp til for mange stopp-punkt, fordi dette kan virke mot sin hensikt. Ideelt sett kan man se for seg at stopp-punktene dukker opp etter at man har vært gjennom en del undersøkelsesaktiviteter, og skal ta stilling til ny informasjon. En annen måte å behandle stopp-punkt på, er å la stopp-punktet være synlig og tilgjengelig gjennom hele fasen, slik at saksbehandler på eget initiativ velger å gå inn i det. Man kan i kombinasjon med dette eventuelt også se for seg at saksbehandler minnes på at nå kan det være på tide å ta stilling til hypoteser, vurderinger og veivalg. Les mer om Stopp-punkt i implementeringstekst id:209.