For å ivareta rettssikkerheten til barn og foreldre er det viktig at meldinger håndteres forsvarlig og etter de grunnleggende prinsippene barnevernretten er forankret i. Når barnevernstjenesten mottar en melding, skal den eller de som har som oppgave å håndtere informasjonen vurdere om opplysningene i meldingen gir «rimelig grunn til å anta» at det kan være forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak. Det vil si at det er en forholdsvis lav terskel for å sette i gang en undersøkelse. Det er ikke noe krav at man vet sikkert at barnet lever under forhold som gjør at det har behov for tiltak. Det skal gjøres en individuell vurdering i hver sak. Dette skal skje uavhengig av om andre instanser er inne i saken samtidig.

Vurderingen av innholdet i meldingen må bygge på fakta som kommer fram i selve meldingen. Beslutninger og konklusjoner må henge sammen med vurderingene, og denne sammenhengen må komme tydelig fram i dokumentasjonen. Vurderinger må også dokumenteres. Dokumentasjon sikrer åpenhet og etterrettelighet, slik at det er mulig å gå tilbake og se hva slags vurderinger som ligger til grunn for beslutningene.